"Mange meiner at Ä Äka pÄ jarnvegen er leitt og keitt og alltid likt seg sjÞlv; men eg, som er lei av trÞyttkÞyrde Þyker og skranglekjerrer, eg finn det som eit dikt Ä fara sÄ fort og sjÄ tre og steinar og tuver og alt som i vegen kan koma, Ä syna seg fram i ein augneblink, og atter renna frÄ oss som skrÊmde fuglar, og sÄ hÞyra eimvogna frÞsa som ein annan hest og fÄ mat og drykk av kol og vatn."
â Aasmund Olavsson Vinje: Ferdaminne frĂ„ sumaren 1860, p. 17
Sterk start!