Den døde jenta og den levende gutten ved tangentene
brått knyttet sammen i delt toneglede,
mens Chopin sørget i oss over Akikos død.
Etter 80 år vil de siste overlevende menneskene snart gå ut av tida,
men pianoet kan fortsatt åpne fortida
for den som får lov til å lytte.
1. april kom vi rett fra fredsmuseet i Hiroshima, satte oss i Rest House café og lyttet til Akikos piano. Chopins nocturne i ciss moll, spilt av en 12-åring fra Oslo.
Tonene bar tankene mine gjennom rifter i selve tida,
de så for seg Akikos fingre løpe over tangentene
før energien i en liten klump uran stoppet musikken..