#sykelonn Ingen er uenig i at folk med kreft og benbrudd og influensa skal ha sykelønn. Alle er enig i at sykefraværet er for høyt i Norge sammenlignet med f.eks. Sverige. Sykelønnsdebatten trenger at det stilles spørsmål ved definisjonen av sykdom. Er alle diagnoser like godt vitenskapelig fundert? Er de alle beskrivelser av tilstander eller sykdom som krever lettelser i arbeidet? Jeg tror begrepet «syk» må nyanseres for at sykelønnsdebatten skal komme videre. #Norsktut

@outview_and_inview jeg er faktisk uenig i premisset om at "alle er enige i at sykefraværet er for høyt". Her er det interessant stoff (dele-lenke):

https://dagogtid.no/samfunn/kan-det-tenkast-at-sjukefravaret-aukar-fordi-flei-6.129.36438.ae444a490a

CC @aagot som sikkert og synes den artikkelen er interessant 🙂

Kan det tenkast at sjukefråværet aukar fordi fleire enn før blir sjuke?

Mange meiner mykje om det norske sjukefråværet for tida. Ein av dei er sjeflege Marit Hermansen i Nav, som ropa varsku i eit NRK-intervju sist veke. Sjukefråværet i andre kvartal var på 7,1 prosent, det høgaste på 15 år. Auken er størst blant yngre arbeidstakarar, og fråværet er større blant kvinner enn menn. No trengst det dramatiske endringar, slo Hermansen fast: «Når vi ser at 9 prosent av kvinner er borte fra jobb, gjør vi dem en bjørnetjeneste ved at dette fortsetter.»

@hallvors @outview_and_inview @aagot Folk som insisterer på å sammenligne med Sverige trenger et statistikkurs.

Svenskene er ikke friskere enn oss, de bare har et kjipere system hvor syke mister jobben raskere.

@hallvors @[email protected] Takk. Informativ artikkel. Fint å bli utfordret på premisser og ikke på tillagte intensjoner. Mitt utgangspunkt var et litt annet, nemlig replikasjonskrisen i psykologisk forskning koblet til ADHD-debatten og det faktum at psykologiske diagnoser har endret seg bare i min korte levetid som voksent menneske. Jeg tenker at et umodent psykologi-fag ikke bidrar positivt til sykelønns-statistikken, men som artikkelen viser er det også _mulig_ at utmattelse faktisk øker.

@outview_and_inview Ideelt sett skulle det være slik at flere med f.eks. ADHD-diagnose betyr færre som strever udiagnostisert og bedre tilrettelegging i samfunnet - og kanskje dermed mindre friksjon og fravær i arbeidslivet. Men dette er konsekvenser som muligens kommer ila 30 år eller så.

Jeg er jo redd for at utgangspunktet ditt lett fører til at du hopper til konklusjoner som har potensielt ubehagelige politiske konsekvenser og gjør det enda MER stressende å være sliten eller streve mentalt.

@outview_and_inview Generelt tenker jeg det er mere støy enn signal i debatten. Små endringer om en bruker litt lengre tidsperspektiv blåses opp som om det var snakk om velferdsstatens undergang neste år.
Vi har både tid og penger til å ha litt is i magen og bruke ressurser på forskning og forsøk med 6-timers-dag eller andre turnusordninger i slitsomme yrker. Tror vi vinner masse på å legge bedre til rette for folk som jobber i yrker som en går inn i av idealisme (helse, omsorg, undervisning).
@hallvors Dette kan jeg si meg enig i. Tror ellers vi snakker litt forbi hverandre. Jeg ser at psykologi som fagfelt er ganske umodent. Det er ikke gitt at sykmelding er riktig for alt av det som i dag klassifiseres som lettere psykiske plager o.l., rett og slett fordi det ikke alltid er sykdom som er grunnen til plagene, men heller omstendigheter som fattigdom, trakassering eller annet. Debatten om sykelønn mangler dette perspektivet, og jeg mener det må inn for å komme videre.
@outview_and_inview @hallvors så folk som har plager og ikke kan jobbe pga trakassering, fattigdom eller andre omstendigheter skal derfor ikke få sykelønn fordi grunnen for plagene ikke er en sykdom?
@jhamre @hallvors tenker kanskje at andre og mer presise tiltak mot det faktiske problemet vil være bedre, ja?
@outview_and_inview @hallvors selvfølgelig. Men enn så lenge er symptomene der. Og å fjerne sykelønnsordningen før du har fjernet trakasseringen og fattigdommen er kanskje litt kjipt?

@outview_and_inview @hallvors litt morsomt hvordan samme diskusjonen viser seg i min norske og min tyske feed:

Også i Tyskland diskuteres sykefraværet og er den mye mindre rause sykelønnsordningen under angrep. På mystisk vis har nemlig Tyskland nesten samme grafen som Norge helt uten 100 % sykelønn.

@hallvors @jhamre Jeg havnet i en krangel tidligere fordi vedkommende antok at jeg var mot 100 % sykelønn fra første dag. Det er jeg ikke. Jeg mener bare at det mangler et perspektiv som gjør debatten fattigere og mer polarisert enn nødvendig.
@hallvors @jhamre Enig. Det er nettopp en slik diskusjon som mangler i dag. Å finne gode løsninger på sykefraværs-økningen (som kanskje ikke egentlig er så fæl historisk sett, har jeg lært i dag) krever at vi også snakker slik som dette. En som sliter pga trakassering på jobb bør få støtte til å få slutt på det i form av arbeidstilsyn, politi, osv. En som «angster» pga regningene bør få økonomisk støtte. Hjelper det egentlig å sykemelde for slikt?

@outview_and_inview @jhamre da kan du kanskje vinkle det mer slik "økte bevilgninger til arbeidstilsyn og en tillit-til-brukeren reform i NAV kan være to svært effektive måter å få ned sykefraværet på".

Og det tror jeg er helt sant og for lite diskutert! Og hva med "mindre inflasjon -> mindre stress -> mindre sykemelding"?

Du startet med å insinuere at "lettere psykiske plager" kanskje ikke fortjener sykelønn - en vinkling jeg tror skaper mye mer støy og skyttergraver enn samtale og innsikt.

@outview_and_inview for å ta et svært nærliggende eksempel: denne uka har jeg ikke vært svært produktiv på jobb. Jeg har strevd med å konsentrere meg, jeg har hatt stadig kommunikasjon med søsknene mine mens vi planlegger fars gravferd.

Jeg er umåtelig heldig som har jobb og kollegaer som tar hensyn. Vi har ikke klassifisert meg som sykemeldt, men kunne sannsynligvis gjort det. Å få gå for halv maskin eller forsvinne en dag eller to er jo egentlig det samme.

Dødsfall i familien er ikke sykdom.

@outview_and_inview men hva hadde vært problemet med å gi meg en "uriktig" sykemelding for noen av dagene denne uka? Hvorfor hadde det vært feil av en lege å si: "du er sliten og i sorg, du blir sykemeldt fordi du trenger å komme deg"?

Jeg bidrar ikke i statistikken utelukkende fordi jeg har en forståelsesfull arbeidsgiver som legger til rette. Med en jobb der jeg hadde måttet klokke inn og prestere innenfor bestemte tidsrom, hadde jeg trolig prøvd å få sykemelding.

@hallvors Enig i behovet, men dette er egentlig et argument for å etablere en ordning som møter et slikt behov. Da snakker vi om definisjonen av sykdom i relasjon til sykelønn. Altså at sykelønn også brukes til andre ting en sykdom. Ikke «skulk», men andre behov som bør ha andre ordninger. Det er denne delen av diskusjonen som mangler når LO og NHO snakker i store bokstaver på Dagsrevyen, og som min opprinnelige tut prøvde å få frem.
@hallvors Problemet med å bruke sykelønnsordningen til annet enn sykdom er at det åpner for at de som genuint vil redusere den får eksempler på at ordningen «misbrukes». En mer fruktbar samtale mellom partene kunne vært «hvilke deler av sykefraværet er ikke egentlig det, og hvilke ordninger bør vi ha for dette?» I stedet får vi diskusjonen «for eller mot sykelønnsordningen som sådan». Det var mitt anliggende, men åpenbart formulerte jeg meg slik at folk leste noe annet inn i det jeg skrev.
@outview_and_inview eventuelt (som nevnt et annet sted i tråden) jobbe for en bredere forståelse av at sykemelding kan være et egna verktøy som forebyggende og helsefremmende tiltak.

@outview_and_inview tja, om en lege vil jobbe forebyggende og helhetlig er vel det positivt. En kan argumentere for at forebygging er en viktig funksjon i helsevesenet og at å sjukemelde folk som står i noe tungt derfor er helt grei bruk av sjukemelding. Bedre med ei ukes fravær i dag enn fire måneder i morra..

Det kan godt hende at utvida rett til lønna velferdspermisjon ville være bra, men her blir det vanskelig. Det er opp til arbeidsgiver, ikke noe en tredjepart som lege kan vedta.

@outview_and_inview derfor blir det fort et gode for folk som både orker å «stå på krava» og har «greie» arbeidsgivere.