Bokleserutinen min vart øydelagd av juleferien og no slit eg litt med å kome i gang att. Helst skulle eg hatt ein ufarleg koserøvarroman å starte med. Og i går kom eg til å tenkje på at eg jo for nokre år sidan skreiv nettopp ein slik roman, for å ha for handa i situasjonar som dette. Rett nok veit eg korleis det går, men når ein tek verda i betrakting, er ikkje det nokon ulempe.
https://medium.com/@kjerstin.gjengedal/t%C3%A5rnet-i-almagest-dafadf374cdb