Andreas H. Opsvik 
Trier sin «Affeksjonsverdi» diskutert på Montages.no:
https://montagesmagazine.com/2025/11/mosaic-of-moments-joachim-triers-sentimental-value/
funkelHadde helt glemt at fortids-meg hadde forhåndsbestilt denne boken, så det var en hyggelig overraskelse å få den i posten i dag.
Anne Gjelsvik si analyse av Joachim Triers «Affeksjonsverdi» er, som vanleg, lesverdig: https://montages.no/2025/10/analysen-affeksjonsverdi-2025/ #FilmTips #NorskFilm
Analysen: Affeksjonsverdi (2025)
Joachim Triers filmer kretser alltid rundt det vi bærer med oss – minnene, relasjonene og stedene som former våre liv. Affeksjonsverdi er hans mest stillferdige og samtidig mest gjennomtrengende undersøkelse av hvordan fortidens spor fortsetter å virke i nåtiden.
«Frida – med hjertet i hånden» er ein av filmane i denne runden av Platekompaniet si folkefinansierte Norske Filmklassikere.
Det hadde vore gøy å få ein versjon i ordentleg kvalitet på Blu-Ray:
https://www.platekompaniet.no/film-tv/blu-ray/barnefilm/frida-med-hjertet-i-handen-1991-blu-ray
Fredrik GraverI Norge, som i de fleste land, er det mange diskusjoner om hvordan filmbransjen skal møte utfordringene som skapes av kunstig intelligens. Jeg har delt noen tanker om dette i bransjebladet Rush Print — https://rushprint.no/2025/07/hvem-bor-lage-ki-retningslinjer-for-norsk-film/
KI representerer både en eksistensiell trussel mot menneskelig kreativitet og enorme muligheter til å realisere ideer og kunstverk som det bare var mulig å drømme om før. Vi har mulighet til å styre det mot trussel eller mulighet avhenging av hvordan vi møter utfordringene som strå foran oss her og nå.
Kort oppsummert: vi trenger å bringe sammen bransje, utdanning & forskning, offentlige instanser og finansiører, med flere for å skape retningslinjer som vil støtte både produksjonsselskap og individuelle filmskapere og i tillegg må vi sammen satse på etter- og videreutdanning.
På forsommeren kom det nye KI-retningslinjer for Britisk film, og kort tid etterpå hadde det norske bransjebladet Rush Print en artikkel hvor flere aktører etterlyste noe lignende for norsk film. Det har tatt meg litt tid å svare, men her er min vinkling på KI og film, og hvordan vi bør samles for å møte utfordringen.
KI-retningslinjer for norsk film? – fredsnotes https://filmschoolteacher.info/fredsnotes/2025/07/29/ki-retningslinjer-for-norsk-film/
#KunstigIntelligens #Film #FilmBransjen #KunstOgKI #NorskFilm #KI #AI
Selve filmen... Mja, midt på treet. Det er noe med norsk film som ofte gjør at det føles kunstig og rart, selv med gode skuespillere. Hadde det samme med 'Mørkets øy'. Kanskje det bare er at det virker ekstra usannsynlig at sånne ting skulle skje her? Blir også satt ut av skuespillere som snakker en annen dialekt enn sin egen, selv om Maria Bonnevie nailer den ganske bra.
Sønner av Norge kjøper bil (1962, regi Øyvind Vennerød): I et nabolag har alle mennene fått bildilla. De kjøper biler de ikke har råd til og bruker all tiden sin på bilvask og mekking. De sykmelder seg til og med for å få mer tid til bil. Konene går etterhvert til streik fordi det ikke er penger til mat når de må betale ned på billånet. Artig liten komedie om hvor galt det kan gå når man "må" ha bil.
Bussen (1961, regi Arne Skouen): Koselig komedie med Leif Juster som den omsorgsfulle bussjåføren som alltid stiller opp for bygda, selv om han blir for sein på ruta si. Men bygdas herrer i dress vil bytte ut bussen og sjåføren for mer effektivitet. Humoren står seg fortsatt, synes jeg. Det er en særlig morsom slåssescene, og ikke minst svært entusiastisk lesing om Diogenes. Og så er det en eviggrønn moral om å ikke la maktfolk få bestemme.