Sterk tekst om Iran:
"Når solidaritet gjøres betinget av geopolitisk bekvemmelighet, mister den sitt etiske grunnlag."
https://agendamagasin.no/debatt/taushetens-pris/
Jeg har stått i demonstrasjon og ropt om kvinner, liv og frihet.
Likevel: det er så mange kamper å ta – så utmattende mange. Er det ikke et voldsomt krav at en skal ta alle samtidig? Er ikke anklagen om dobbeltmoral alltid bare en ekstra ignorert krise unna (hei, Vest-Sahara..)?
