For fem år siden lukkede jeg fra den ene dag til den anden min Facebook-profil. Jeg havde, så vidt jeg husker, 3000 "venner", og da jeg lukkede ned, blev der meget stille i mit liv. Jeg havde stadig #Twitter og #Instagram, men ganske meget socialt var for mange (og er stadig) bundet op på #Facebook. Jeg blev ikke længere inviteret til "events", fordi jeg ikke var blandt folks Facebook-venner mere. Jeg vidste ikke, hvad der skete i folks liv.

Når jeg i dag møder folk IRL, som jeg ikke har set et stykke tid, spørger jeg altid, om de ved noget om nogen, og så kan de typisk berette, at den og den er blevet gift, og den og den har fået barn eller nyt job, og den og den er død, og jeg vidste det simpelthen ikke, fordi jeg ikke er på Facebook.

Jeg har fået etableret en smule socialt ved at insistere på at maile og sms'e med folk, men det er overordnet set lidt trægt, og jeg bliver stadig udelukket, fordi jeg ikke har Facebook og Messenger, hvor alt for meget stadigvæk foregår.

På Twitter gjorde jeg for et par år siden min profil privat, og det betød, at jeg ikke længere havde debatter og dialoger med den brede danske Twitter-stand, og i virkeligheden var den mulighed også død på grund af negative stemninger. Jeg kan godt savne Twitter, men det er jo det gamle Twitter, jeg savner. Og for et par uger siden blev det for meget med de datakapitalistiske omstændigheder, og mit sidste tweet lød: "Er det nu, vi skrider fra Twitter?". Kort efter lukkede jeg min profil ned og levede i tavsheden.

Men nu kommer mange af jer ud i #Fødiverset, og det glæder mig. Jeg tror, at sociale medier har haft en slags storhedstid og et stort fald, og at noget ikke kommer tilbage, og det er også ok, men samtidig er der bare en del mennesker, som jeg har "været på internettet med" i op til 25 år. Det handler ikke om platformen. Platformen er bare platformen. Men vi har bevæget os dynamisk gennem internettets muligheder og dynamik.

Vi har været på #Usenet, #IRC, #Lunarstorm, #MySpace, i #bloggosfæren, på Facebook, på Twitter, på Instagram og mere til, og nu er vi i Fødiverset, og her må vi så se, hvad mulighederne bliver. Vi kan godt lide at kende hinanden. Vi kan godt lide at dele. Vi kan godt lide at følge med. Vi kan godt lide at skrive. Vi kan godt lide det sociale. Men det må være kvalitet frem for kvantitet, og lad os gøre det etisk og meningsfuldt fra nu af. Lad os være kritiske med, hvem der ejer og bestyrer vores sociale platforme, hvor private vi er, og hvem vi bruger vores kræfter på.

Tak for jer!
@lindano smukt tænkt. Og smukt skrevet.

@andersgo @lindano
Savnet er ikke overveldende.

Men jeg husker rec.travel.europe som et trivelig sted. Et sted som riktignok førte til at jeg inviterte en bibliotekar fra Wisconsin til å overnatte noen dager, i anledning slektsforskning på Sørlandet.

Siden vedkommende totalt mangle sosiale talenter ble dette en noe blandet fornøyelse.

@lindano Godt at se dig her. P.S. Der var også ICQ…
@Kawa Mek I lige måde! Nåja, ICQ var da kæmpestort i en periode. Heldigvis skrev jeg "og mere til" i mit indlæg, så jeg er dækket ind.
@lindano - Hørt. På høje tid at folk skred.

@lindano
Så enig i dette.

"... now we are in Fødiverset, and here we have to see what the possibilities will be. We like to know each other. We like to share. We like to follow along. We like to write. We like the social. But it must be quality over quantity, and let's do it ethically and meaningfully from now on. Let's be critical of who owns and manages our social platforms, how private we are and who we spend our energy on."

@lindano hej, godt skrevet, har det selv på samme måde
@lindano hvis du har lyst til at skrive i messenger, det er mit fortrukne besked medie