Avisa Dagen har i dag et koseintervju med en velkjent hÞyreekstremist, som hevder han har forlatt ekstremismen og nÄ "elsker sine fiender".
Hvis vi for er Þyeblikk ser bort fra at han tydeligvis fortsatt anser dem som fiender, mÄ det uansett ha vÊrt en ganske plutselig affÊre, siden det ikke er mer enn to uker siden han publiserte en heller ukjÊrlig tekst om antirasister i den hÞyreradikale sumpen Lykten.
NÄ er selvsagt kristendommen ikke uten eksempler pÄ plutselige omvendelser, men sÄnn rent personlig ville jeg nok venta til den var minst en mÄned gammel.
Ellers har nevnte ekstremist en fortid bĂ„de med Ă„ mobbe kreftsyke og etterlatte etter plutselige dĂždsfall â og det er bare for Ă„ holde meg til ofre i min egen bekjentskapskrets.
SÄ muligens er det mer at avisa kjenner igjen en alliert i den sÊregne formen for sadisme som later til Ä vÊre kristenhÞyres nye dyd. Gleden over Ä forÄrsake andres lidelse er jo ikke en ukjent tilbÞyelighet i visse kristne miljÞer.
Det nye er at det virker som kjernen i den trojanske "konservatismen" som har kommet rekende over Atlanteren. Sado-konservatisme, som Lars Fr. H. Svendsen sÄ presist har karakterisert det.